sin & glory

Jeg er nemlig drittlei av dårlig selvtillit. Var et dikt som jeg ikke gidder google opp, men moralen var at man bør leve livet fult ut, det betyr uten hemningene som kommer av en kvise på nesen eller en bilring for mye. Du kan dø i morgen, vet du. Så start NOW. Jeg oppmuntrer ALLE som leser dette til å lage en lignende liste nedenunder. Jeg tror det er godt for sjelen. Gi FAEN i cellulittene og strekkmerker. Nobody cares, why should YOU?

Så her kommer den, (sukk, gleden av anonymitet )

Jeg liker øynene mine, som jeg får så mange komplimenter for. De er mørke, intense og levende.

Jeg liker beina mine, spesielt i høyhelte sko!

Jeg liker måten jeg trives så utrolig godt i mitt eget selskap. Jeg kan være alene og ha det kjempe gøy!

Jeg liker at jeg er sosial og utadvendt, og dermed har mange gode, nære venner.

Jeg liker at jeg VET jeg aldri kommer til å “forfalle.” Feks etter en helg med utskeielser, har jeg nok selvdisiplin til å få rumpa opp av sofaen og ut å trene, uke etter uke!

Jeg liker at jeg har selvtillit i forhold til det motsatte kjønn, og at jeg er veldig lett å snakke med om det aller meste!

Jeg liker at jeg er en reflektert person, som ikke bare ser reality og såpeopera. Jeg er genuint interessert i politikk,verdens mangfoldige kulturer osv.

Jeg liker at jeg er full av empati, og har et stort hjerte.

Jeg liker at jeg er intelligent, og at jeg vet at om jeg VIL så KAN jeg. ALT er mulig.

Jeg liker at jeg har store ambisjoner, og at jeg er klar over at verden ligger for mine føtter.

Jeg liker at jeg vet hvordan jeg skal sminke meg uten å se sminket ut.

Jeg liker at jeg har gode gener som gjør at jeg har en god og jevn hudfarge gjennom året rundt.

Jeg liker at jeg ikke er kresen på mat i det hele tatt, og foretrekker sunn mat over usunn.

Jeg liker at jeg krever gode resultater av meg selv.
Jeg liker at jeg er min egen beste venn.

Jeg liker meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg føler at det ordet er et av de mest forhåndsdømmende ordene som finnes.

Hva ser du for deg? Jeg ser en sliten, rufsete og ustabil fyr i 40-årene med skittent hår, klær på halv åtte og med en eim av rus som treffer deg hvis du så mye som tør å ta et åndedrag idet du går forbi en. En sånn en, liksom. En av de. Det er jo oss “sunne og ordentlige” mot de sant? De er som rotter, de er skitne og vi skal helst gjemme dem vekk. De må ikke komme på overflaten, der med oss. Det blir så uryddig. Vi må stue de vekk en plass, bak søppelspann kanskje. Det er en verdig nok plass for de.
Men vet du hva. Det er faen ikke sant. Narkomane er et ord, det er ikke en person. Det beskriver ikke annet enn at rus er en del av deres liv. Men så er det også det eneste man vet. Det er alltid en historie bak hvorfor og hva og hvem. Alltid. Og det jeg tror på, er at hvis hvemsomhelst hadde blitt utsatt for akkurat det samme en hvilkensomhelst narkoman, så hadde det gått likedan med dem. SÅ HVEM ER DU TIL Å DØMME? HVEM ER JEG TIL Å DØMME?

Skal vi se ned på dem som har hatt det verre enn oss?  De som hvor livet kanskje har bestått av utrygghet, store hull i nettverk, misbruk, mishandling, alkohol/rus i hjemmet, manglende forbilder, ingen fremtidsplaner, ingen håp, ingen ting å holde seg fast i, manglende utdannelse, eller kanskje fysiske/psykiske skader?
- Det  høres jo logisk ut.

Mamma sier alltid at jeg ikke skal snakke tilbake til “slike”. Ikke bare narkomane, men også asylsøkere og egentlig hvem som helst menn av fremmed sort. Det dumme med dette er at min mamma er den mest udømmende og kjærlige sjel, full av empati. Hva sier ikke det om dem som er full av skepsis og tvil?
Nå kan du jo lure på hvorfor hun skulle sagt noe slikt. Vel, tingen er at jeg alltid blir “utsatt” for en ufrivillig samtale her og der. Det er vel noe med meg som virker som en magnet på spesielle typer. Men jeg kan med hånden på hjertet si at noen av disse samtalene jeg har hatt har vært de mest betydningsfulle og åpne samtalene i mitt liv. Og personene er mennesker jeg husker i lang, lang tid.

Spesielt en i natt. Vi ventet på bussen sammen, jeg og han. I trettiminutter. Han var usedvanlig pen, (enda en fordom jeg (vi) har; narkomane er jo ikke pene..?) og da mener jeg pen som i heijegeretordentligtiltrekkendevesen-pen. Tennene hans var hvite og satt fint på rekke og rad. Han var så snill. Ordentlig snill. Og jeg kjente hjertet mitt varmet. Vi snakket om mye. Eller for å være ærlig, han snakket om mye. Men jeg lyttet. Jeg tenker om det som så privat og meningsfult at det hadde vært respektløst å skrive så mye som et ord i referat av hva han sa. Men jeg vet historien hans. Jeg så ting, og jeg er såpass menneskekjenner at jeg vet at hvert eneste ord var sant.

Vi mennesker er de samme. Vi er så enkle. Og det er kanskje derfor det er så altfor enkelt å skyve vekk de som er annerledes fra en selv. Frykten for uvitenhet. Men i natt nektet jeg å høre på mammas advarsler, tross den stygge drapssaken med narkomane nå nettopp. Alt et menneske trenger er nærhet og varme. Et vennlig sinn, et vennlig smil, et vennlig ord. Hvorfor er vi så skeptisk? Gir vi litt av oss selv kan vi alle være med på å gjøre verden til et bedre sted.

Prøv det du også. Ikke se ned i bakken eller på mobilen neste gang noen nærmer seg deg. Noen som kanskje har ramlet litt på siden. Det kunne vært deg, vet du.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er midt på natten, men måneskinnet rekker så vidt gjennom glippen til gardinene som henger litt på snei. Ingenting er perfekt her, og det er det hun liker ved deg. Du er så levende.

Lyset treffer den bare huden din. Du er varm på innsiden, men hårene reiser seg og du får knupper på huden.

Hun stryker forsiktig over armen din og kjenner på hvor ruglete den er. Det bølgete, mørke håret hennes er løst og er akkurat langt nok til å dekke for brystene. Hun lukter en blanding av vanilje og nydusjet. Hun er så ren at enhver blir skitten ved sammenligning.

Leppene hennes utgjør en åpning, så alt du ser i halvmørket er en liten flik av fortennene hennes. Øynene virker fuktige, men ikke av tårer. Du v tenker at du aldri kommer til å finne en annen som kan si så mye, bare ved å se på deg. At du bør lukke øynene for noen sekunder, bare for å kjenne på den deilige, behagelige tilværelsen som du av erfaring ved at en gang kommer til å ende. Men du klarer ikke gi slipp.

Hun stryker deg på magen. Du er ikke tynn, men heller ikke det motsatte. Du er perfekt for hennes hender. Hun holder rundt deg, ikke hardt, men likevel fast. Du er hennes, hun er din.

Stillheten er så stor at det eneste du hører er din egen lave pust. Hadde du hørt etter kunne du nok ha hørt marihønen kravle sin vei i det fuktige gresset utenfor vinduet. Men alle sanser er på henne. På dette kunstverket av en jente.

Et sekund, to lepper, og tusen fyrverkeri.

Forelskelse

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå legger jeg alle “korrektheter” vekk og er så ærlig og overfladisk som jeg (og jeg tør å påstå flere av oss egentlig) er.

Så alle dere gutter og menn der ute, ta noen tips fra meg, en average girl, om hva dere ikke bør gjøre hvis dere vil framstå så bra som mulig hos en jente dere kanskje nettopp har møtt. Men, ingen regler uten unntak: har man sjarm og personligheten 100 % inne, så betyr ikke disse punktene noenting!

Ok, let’s go.

Dårlig hygiene (herreGUD det må være verdens største turn-off)

1. Pizzarester i munnviken - Tror du jeg vil kysse det der? VASK DEG FOR FAEN. Du er ikke en 3 år gammel gutt. Voksen nå vettu.
2. “Overlag”/rester på tennene. Tenner er faktisk noe jeg setter veldig høyt. Det tar 2 min. å pusse tennene. Selv tar jeg fram tannbørsten minst 3 ganger hver dag, og jeg forventer faktisk at en potensiell sjarmør holder sine i sjakk og orden! Jeg snur heller og kommer aldri tilbake. Så ille er det.
3. Dårlig ånde… Jeg brekker meg nesten bare jeg skriver dette. Se punkt 2. Puss. Tennene. Dine. Eller ha i hvertfall en pakke EXTRA eller to i lommen.
4. Skittent hår: Vær en sivilisert innbygger og dusj.

Svettelukt er som dere ser ikke nevnt her, for jeg eeer faktisk ikke SÅ prippen som jeg kanskje fremstiller meg som. Såfremt denne lukten er “ren” svettelukt, som kommer på tross av dusjingen. Syntes faktisk svette er litt = mann.

Jeg personlig tar veldig godt hånd om hele meg, fra tær til hår. Og jeg tar ekstra godt vare på kroppen min før jeg skal møte en “utkåret.” Kroppen er mitt tempel. Skjønner ikke hva som er i tankene på dem som ikke bryr seg. Ikke klag når du må henge på chat.no for å få deg noe, i så fall……

Klær som sagt jeg bryr meg midt i kneet om å være “interessert i bare det indre”. Det er tidenes bullshit! Alle vet at det er 50/50.

1. Gjenbruk. Herregud, jeg sier ikke at gutten skal ha like overfylt klesskap som jeg, men når han bruker den samme skjorten 4. dag på rad så er det noe inni meg som sier KLIKK! (Og det er lyden av turn-off. )Hva som helst annet, vær så snill. Varier. Prøv ut.
2. Mismatching. Ok, jeg innrømmer det. Jeg er og forblir en som ikke takler når ting ikke er på stell i klesveien. Gå SAFE da i hvert fall. Jeans og en tskjorte, how hard does it get?

Penger

1. Snylter. Jeg ber ikke om en rikmann, jeg ber ikke om en keiser. MEN hvis du er så J@#%£ fattig, så IKKE, ALDRI, NEVER be meg om penger/kjøpe ting for deg.  Går greit 1, 2 men ikke 3 eller 4 ganger. Har du lite, bruker du lite. Be a man for svarte.
2. Bedreviteren. Ikke spør meg om hva foreldrene mine tjener. Ikke assume at JEG har råd til alt i verden. Det verste jeg hører er: Jeg: “åå, jeg vil ha de skoene. Men har ikke penger nå..” Han: “Har du vel!!!!!” &”¤(&/” Fordi jeg jobber, betyr ikke det at jeg svømmer i penger. Jeg JOBBER faktisk meg til de pengene, og ber ikke mamma og pappa slik DU gjør. (Ok dette skulle egentlig handle om generelt.. Ble litt carried away!)

Og når vi snakker om penger.. Har lest at jo mer penger man har, jo mer tiltrekkende er man. Men jeg for min del blir faktisk litt brydd og ukomfortabel når han absolutt skal spandere.. Så jeg er ikke slik old-fashioned om det interesserer noen!

No life

1. Venner=borte. Det øyeblikket jeg blir viktigst for hans hverdag, det er det samme øyeblikket jeg ser meg ut rømingsveiene. Jeg vil ikke være den han avhenger av. Jeg trenger en som er sin egen, selvstendige person, (og ikke minst full av liv, med egne innspill, ideer, tanker osv!) også når vi er sammen! Hater forhold som ender i at de to samme personene bare bor i sin egen lille “love-verden”, hjemme hver helg i sofaen foran TV’en. Jeg vil nesten heller dø! Venner er VELDIG viktige, og ikke søren om han skal droppe dem for meg! Bro’s before ho’s. Og: Boys are whatever, friends are forever.

Dumhet.

1. Brains.I need a smart man. Alt annet er turn-off x 100. Jeg vil ha en jeg kan diskutere palestinakonflikten med, en som ikke skriver interessant intrisankt, en som bruker komma, en som kan historie, en som kan geografi, en som kan matte.. I need a nerd. A hot nerd. <3

Ok sorry for avsporing.

(PS har brukt sånn CA. 2 timer på dette. Har jeg nevnt at 0 kommentarer på VGB er SYYYYKT turn-off?)

Perfecto (Chuck Bass/Ed Westwick)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

er det vanskelig?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alle religioner/konspirasjonsteorier er like sannsynlige. Men on the other hand: de er også like usannsynlige.

Også har jeg et lite spørsmål, som jeg er svært nysgjerrig på:

For deg, hvem er verdens vakreste jente/kvinne? Utseendemessig. Ikke noen “min mor” eller “babyen min” her da.. Eller, alt er lov. For all del.

dette er mitt bidrag. Olivia Palermo, perfekt.

Også tror jeg at samtlige som kommenterte på siste innlegg misforsto meg. JEG syntes ikke en bil (og bildet var helt random, kunne vært en Porsche, hadde ikke vært til noe forskjell) er noe turn-on. Heller HELT motsatt. Har “tøffe gutter i tøffe biler” langt opp etter halsen, og finnes ikke noe mindre tiltrekkende enn mannlige krabater som tråkker ned gassen og tror de er on the top of the world.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er deilig å sitte oppe om natten, helt alene.

Stillheten rundt meg er overdøvende. Nesten som om den er høy, og frekvensen av den omringer meg og stenger meg inne i mitt eget lille univers. Det er som om hele verden sover. Jeg er i en luftballong i verdensrommet, og det eneste levende i hele alt er stjernene som lyser, nittisyv hundre tusen trillioner lysår borte. Jeg og natten og ingenting annet.

Håret burde vært gredd igjennom, sminken er av. Jeg sitter på sengen og ute er fuglene såvidt begynt å kvitre. Det er om natten jeg tenker best.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg kjenner den alltid igjen. Plutselig en ettermiddag i køen på matvarebutikken slår eimen av han meg, og det er som om jeg er tilbake med fingrene i håret hans.

Eller en skikkelse som krysser meg på gaten- dulter  så vidt borti meg med skulderen sin, sier kanskje lavt unnskyld og fortsetter sin altfor målrettede gange forbi meg. Og den slår meg igjen, like hardt som alltid. Det kan gå uker, kanskje måneder. Tankene og drømmene er blitt borte, men når den søte umiskjennelige lukten av han treffer meg så er det som om det ikke har gått et sekund. Lepper, latter , hender, smil, tårer.

Og jeg husker, selv om det gjør vondt langt der inne, som en knyttneve som har grodd seg fast, at det er best at det er sånn som det er. At man ofte husker tilbake på de utelukkende gode tingene.

Alt skjer jo for en grunn. Eller ?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Alt jeg vil er å være et godt menneske. Jeg vil ikke såre noen, jeg vil være positiv tvers igjennom. Men jeg har gjort noe moralsk ufint, handlinger jeg ikke kan ta tilbake. Og uansett hva jeg gjør og tenker og sier så spiller det ingen rolle. Gjort er gjort, spist er spist.

Men det verste jeg vet er å ha dårlig samvittighet. Det er helt forferdelig. Men det er vel meningen at den skal være der? Noe som tærer på hjerte og sinn, for å minne meg på denne ugjerningen? Det er vel feigt å snakke seg ut av det. Men hvor lenge varer det? Og var det egentlig min feil? Hvilken rolle spiller jeg i denne situasjonen av et teaterstykke?

One became two, because of me.

I didn’t know who I was supposed to be

Should I follow my heart, or follow my soul?

You know, Karma is a thing that never grows old

What comes around goes around, you will feel the heat

He will do the same thing to you, in a heartbeat.

And you will deserve it, you’re worth nothing more

And it will hurt so much you’ll feel it down to the core.

hva er rett, hva er galt.

finnes det regler i kjærlighet?

http://weheartit.com/entry/2020970 http://weheartit.com/entry/1364955 http://weheartit.com/entry/135347

Tips oss hvis dette innlegget er upassende